– Vi har skreddersydde prognosemodeller for alle typer kunder, både produksjon- og forbrukskunder, sier fysisk kraftforvalter Fredrik André Strøm i Skagerak Energitjenester.

Prognosemodellene gir i første omgang et godt grunnlag for å estimere volumet Skagerak Energitjenester skal forvalte i døgnmarkedet. Enkelt forklart forteller de hvor mye et kraftverk vil produsere, eller hvor stort forbruket til en industri- eller næringskunde vil være. 

– Vi lager en referansemodell ut fra type kunde, om du har et vannkraftverk, vindkraftverk, solkraftverk, forbruk eller er en plusskunde. Så finjusterer vi etter den enkelte kundens individuelle behov. Målet er å bygge opp modeller som gir oss et best mulig grunnlag for å treffe, gitt morgendagens forutsetninger, sier Strøm.

Småkraftverk 

Et kraftverk som baserer seg på naturens krefter, som sol, vind eller vann, kan ikke styre tilfanget av energi. Disse uregulerte kraftverkene kan også i liten grad kontrollere hvor mye elektrisk kraft som skal produseres. 

– Værprognoser er veldig viktig del av informasjonen som danner grunnlaget for anmeldt verdi i døgnmarkedet. Med disse følger det en usikkerhet som kan føre til store utslag, avhengig av individuell respons og for eksempel treghet i et vassdrag. På grunn av dette leser prognosemodellene værprognosene som stokastiske variabler, noe som gjør at utviklingen i energibalansen fanges opp i et utfallsrom.

– Modellene våre tegner et godt bilde på hvordan de uregulerte naturkreftene kommer til å endre seg, basert på tilgjengelige værprognoser og historiske sammenhenger. Uten et godt grunnlag ville anmeldingen i stor grad blitt bingo. Med gode prognoser i bunnen reduserer vi risikoen betraktelig, for Skagerak Energitjenester og kundene våre. 

Unngå bom i kraftmarkedet

Kraftprisene svinger mer enn tidligere, og det blir kortere intervaller for innmeldt kraftproduksjon – ned til hvert kvarter. Det samme gjelder reservemarkedene. Fortsatt må produksjonen meldes tilgjengelig for markedet klokken 12 dagen i forveien. 

– Ved værendringer eller utfall skapes en ubalanse i forventet volum. Denne ubalansen må korrigeres gjennom intradag eller handles tilbake i reservemarkedet. Sistnevnte betyr gebyrer og potensielt store kostander til kjøp eller salg av ubalansen, forklarer Strøm.

Intradag

Prognosemodellene gir oss prognoser gitt tilgjengelig informasjon, ved store variasjoner i værprognosene vil det føre til nytt forventet volum.

– Verdien av å kombinere solide prognoser fra døgnmarkedet med nye prognoser inn mot intradag er uvurderlig. Dette gir oss mulighet til å forvalte en oppdatert forventet ubalanse opp til en time før levering, både på kunde- og porteføljenivå, sier Strøm.

Skagerak Energitjenesters prognosemodell gir en sannsynlighetsfordeling ut på alle kundene, ned til hver enkelt time, noe som gir et bilde av hver enkelt kundes aggregerte risiko i de forskjellinge markedene. 

– Prisen i reservemarkedet er ikke gitt, men som utgjør en stor risiko for kundene våre, derfor er det ekstra bra at vi inkluderer sannsynlighetsutfallet i jobben vi gjør. Da får vi et bedre utgangspunt, sier Strøm.

«Hvor sikker er du?»

Skagerak Energitjenester har erfaringstall fra veldig mange forskjellige typer kunder. Kombinert med detaljerte værprognoser, erfaringstall fra hvert enkelt kraftverk og avansert maskinlæring utvikler selskapet sine prognoser. 

– Det er fortsatt noe usikkerhet, men det spesielle med våre prognoser er at de sier noe om hvor sikre de er på sine prognoser. Sannsynlighetsvurderingene gir oss et enda bedre grunnlag for å gjøre manuelle justeringer, forklarer Fredrik André Strøm. 

– Enkelt sagt spør vi: «Hva tenker du om produksjonen/forbruket i morgen?» og «Hvor sikker er du på det?». 

Skagerak Energitjenester melder inn produksjon til den nordiske kraftbørsen på vegne av svært mange små og store kraftprodusenter, samt forbruk fra industri- og næringskunder. 

Hvordan kan vi hjelpe deg? Ta kontakt